tirsdag 5. juni 2012

'innlegg nr 1.

Etter en helg på byen i sus og dus sitter jeg igjen med et spørsmål til alle dere som tror på kjærligheten. hvor er denne kjærligheten som dere snakker om???
Dere sier støtt og stadig at du møter henne snart. du har ikke funnet den rette. det kommer når du minst vennter det. alt dette vaset dere selv prakker på oss andre som sitter på gjedet og henger med hodet.  jeg personelig har ventet, og ventet. men ingen ting skjedde ingen damer har magisk dukket opp, eller falt ned av himelen som engler.  klisjene er mange, men sanheten er nå en gang slik at klisjere er og blir faktisk det, klisjer.


Jeg har den siste tiden tenkt litt på dette med hvorfor det er slik at jeg ikke finner noen og tilbringe livet mitt samenes med. men ingen svar har jeg funnet. dette har blitt en liten besettelse i meg. jeg søkte råd og trøst hos noen venninne som kansje kunne forklare meg hvordan jenter tenker og fungerer. det eneste som de i fellerskap kom frem til var at det ikke var meg det var noe i veien med, men jenten som ikke ville ha meg. jeg var jo en kjekk ung man. de hadde vært med langt styggere manfolk hjem.
takk for den tenkte jeg og kom frem til at jeg faktisk var en pen mann og se på og at jeg ikke hadde noen grunn til og skamme meg over hvordan jeg ser ut. men at jeg derimot da måtte være en utrolig kjip fyr siden ingen av disse jentene syns jeg var bra nok til og henge videre med eller og gi fra seg nr til.


Så jeg har kommet til den konklusjon om at ingen ting kommer av seg selv, så til dere som mener at drømme dama bare kommer så tar dere feil. drømmen mannen dukker nok en dag opp og bare viser seg for dere jenter. mens vi gutter faktisk må få oss opp av stolen og komme oss ut og lete aktivt. vi må tørre og gå bort og snakke med disse skumle vesnene som sitter i flokker og skuler skumelt utover den farlige ørken lignendes savannen kaldt danse gulvet. så hvorfor er det slik at i år 2012 hvor likestilingen for lengst skulle blitt inført over alt at vi mannfolk må komme oss bort til jentene og ta inisjativet? jo likestilingen er laget slik at den kun hjelper damer der det er praktisk.mens damer er opplært av film og lingnendes medier som bare viser tullete ting, at det er nettop gutten som skal ta initsjativ. gutter skal komme bort og snakke med dem, noe mange av de faktisk liker.
er noe som heter at om ikke en gutt prøver seg eller legger merke til ei jente på byen etter at hun har staset seg opp og pyntet seg, så kommer hun til og gråte seg i søvn. jeg vet ikke helt om jeg tror dette fult ut men jeg tror det er noe i det. jenter liker at normale gutter kommer bort og snakker med de. men, det er jo altid et men, hva er normalt? for meg er det på ingen måte normalt og gå bort til ei jente jeg syns er søt og bare starte en samtale? hva stater man med og si? hei?
er det nok og si hei og være en ok fyr så kommer samtalen igang av seg selv?


venniner av meg sier at det bare er og være seg selv. de gangen jeg har vært meg selv så har jeg blitt kaldt stygg, jeg har blitt ledd av som at det at jeg sa hei var noe hysterisk morsomt, og ikke minst jeg har blitt ignorert og latet som jeg ikke eksisterer i det hele tatt. den siste siver faktisk mer enn hva du skulle tro. så å være seg selv tror jeg mer og mer er bare tull, inne i mitt hode så er det noe som sier meg at alle jenter vil ha den samme typen alle sammen. litt vampyr litt sjørøver og ellers spenendes høy mørk type. og så har vi oss andre som bare er der som stall fyll til denne karen som alle drømer om kommer.

det er da dette denne bloggen skal handle om, hva jeg tenker om ting i sjekke verdenen og hvordan jeg skal opretholde min velvære fram til jeg finner drømme dama.
kommer og til og teste litt sjekke litratur.

peace out Jern